ENDELIG fikk jeg tid til å
sette meg ned, og lese ferdig boken min. De siste ukene har vært mer enn
travle, så lesing har det dessverre ikke blitt tid til. Ikke før nå:)
Ca. halvveis i boken får man
vite at Christoffer oftere og oftere, kommer på skolen, eller til
besteforeldrene med nye sår og blåmerker. Både lærerne og besteforeldrene spør
han flere ganger om hva som har skjedd. Men det er alltid det samme svaret. I
boken er det skrevet at skoleassistenten som Christoffer hadde et godt forhold
til, prøver å få han til å fortelle hvor det er han pådrar seg alle disse
skadene, deretter skriver forfatteren at, «Det er det samme refrenget uansett hvilken
innfallsvinkel hun bruker: -Husker ikke. Vet ikke.». Og ofte svarer han også,
«Det skjønner du nok sjøl.» som svar på hvordan han har pådratt seg så mange
skader. Besteforeldrene, skoleassistenten og lærerne tenker jo selvfølgelig
sitt. Kan det være at noen utsetter Christoffer for disse skadene? Men alle
blir holdt igjen av sin egen tvil. Ingen varsler barnevernet. De føler at noe
er galt, men er ikke helt sikre. Det er det som stopper dem. Dessverre.
Den 2.februar.2005 våknet ikke
Christoffer. Han var fulldekket i blåmerker og sår.
I slutten av boken står det
om hvilke straffer stefaren og moren fikk utdelt, men jeg velger å ikke skrive
det her, for jeg syns ikke det er det viktige her.
Etter å ha lest ferdig denne
boken sitter jeg igjen med utrolig mange rare og ekle følelser i kroppen. Å
sette ord på disse følelsene er vanskelig. Hvordan kan en mann, utsette en
liten gutt på 8 år for dødelig vold, og deretter uttale at han er glad i
gutten? Hva er det som ikke stemmer i hodet til denne mannen? Mannen hadde
ingen registrerte diagnoser. Ingenting. Han var en helt vanlig mann, som
(ifølge han selv) hadde hatt en hard oppvekst. Min tolkning av denne mannen er
at han hadde helt ekstreme behov for å ha kontroll. Han skulle være sjefen. Alltid.
Hvis noe ikke gikk hans vei, da ble han sint. Og som jeg skrev i forrige
innlegg; hvis Christoffer satt i fanget til moren, eller gjorde noe med moren
uten at stefaren var med, ble han sjalu.
Jeg har hørt andre som
virkelig har hatt problemer med å komme seg gjennom denne boken. At de har
begynt å gråte, blitt kvalm osv. Dette merket ikke jeg noe til, men det er vel
fordi folk er forskjellige. Boken ga meg i alle fall et veldig sterkt inntrykk.
Jeg anbefaler faktisk alle å lese denne boken. Jeg tror at hvis flere leser
denne, kan det føre til at barnevernet kanskje blir varslet i tide, neste gang
noe slikt skjer. Man har en plikt til å ta kontakt med barnevernet, hvis man
har mistanker om at noe ikke er slikt det skal. Men kanskje mange ikke tør,
eller ikke vet hva de skal se etter. Ved å lese denne boken kan man forstå de
verst tenkelige konsekvensene ved å ikke si ifra. Hadde noen turt å meldt fra
til barnevernet om Christoffer, er det stor sannsynlighet for at han hadde levd
den dag i dag.
Til slutt vil jeg spørre mine lesere et spørsmål.. Hadde du turt å ringe barnevernet, og sagt i fra?
Bildekilde: http://fokusert.com/?p=24217 (03.12.2014)
