Slutten

Slutten i boken var egentlig ganske uventet. Jeg hadde trodd at både Reilly og Alex kom til å dra i fengsel, men Alex døde jo. Reilly sendte seg selv til fengsel, noe han ville gjøre helt fra starten av boken. 

Motivet i boken er 3 gutter som skal kjøre en 4. gutt hjem, men legger han i bagasjerommet. Gutten i bagasjerommet dør på bilturen og i stedet for å ringe politiet dumper guttene liket, og kvitter seg med bevisene. Boken handler om deres liv etter dette, og skyldfølelsen de bærer på. 

Temaet i boken vil jeg si er skyldfølelse. Alle 3 guttene sliter med skyldfølelse, men takler det på forskjellige måter. Alex er helt besatt av å ikke bli tatt, og er vel den personen med minst skyldfølelese. Jon sliter mest, og blir innlagt på psykiatrisk sykehus, før han tar livet av seg. Reilly sliter også med skyldfølelse og sender til slutt seg selv i fengsel. 

Budskapet i boken er at hvis man har gjort noe galt, er det beste å si i fra om det med en eneste gang. Hvis ikke går man bare å tenker på hva man gjorde døgnet rundt, og det kan drive deg til vanvidd. 

Ferdig!

Nå har jeg nettopp lest ferdig boken min. Jeg syns at den var ganske bra og spennende. Men jeg må rette på noen ting som jeg skrev i det forrige innlegget. Ting var ikke helt som jeg trodde da allikevel. 

I det første innlegget her på bloggen skrev jeg nemlig at Jon var hovedpersonen, mens Reilly og Axel var bipersonene. Dette var feil.

En kveld drar nemlig guttene ut i båten midt på natten i måneskinnet. Så reiser Jon seg i båten. Han går på mye og sterke medisiner og han tror han er en fugl som kan fly av sted. Men han faller ut av båten, og ned i vannet. Han synker. Reilly vil hjelpe han, men Axel sier at det er umulig å få trukket Jon opp, med våte klær. De lar Jon synke, han kan ikke svømme. De drar tilbake til hytten, og Axel begynner å legge en plan. Han vil ikke at de skal ringe noen etter hjelp. Ikke ennå. Han mener at de skal ringe politiet neste dag, og fortelle dem «hva som har skjedd». Han mener at de skal si at Jon har gått ut, mens han og Reilly lå og sov. Men det virker også som om at Axel faktisk er litt «lettet» over at Jon falt ut av båten. Han sier at Jon tok sitt eget liv, og at han var så syk pga. angsten. Axel bekymrer seg over at Jon har gått i terapi på avdelingen og snakket med psykologer i 4 uker. Og han sier at «Før eller siden ville sannheten ha kommet for en dag. Den ville måkt oss overende, og vi ville ikke ha sittet her ved vannet». I tillegg sier han til Reilly at «vi får sette pris på friheten vår». Politiet, brannvesenet, dykkere og røde kors kommer til Dødvannet og hytten neste dag. De starter leteaksjonene, mens de 2 politimennene stiller Axel og Reilly en mengde spørsmål. Axel prøver å fortelle så mye sannhet han kan. 4 timer etterpå finner dykkerne Jon.

Reilly har utrolig dårlig samvittighet over noe han, Axel og Jon tydeligvis har gjort for lenge siden. Men man får ikke vite hva det er. Han vil bare fortelle politiet alt som har skjedd, men Axel nekter. Han mener at når man kommer i en slik situasjon som det dem er i nå, så har man ikke noe annet valg enn å lyve.

Boken handler videre om Axel og Reilly. Man får vite hemmeligheten som Axel og Reilly går å bærer på, og det er den hemmeligheten som mest sannsynlig gjorde at Jon ble innlagt på psykiatrisk sykehus. En gang de 3 guttene var på fest, skulle de kjøre en vietnamesisk gutt hjem som het Kim. Men Axel ville ikke at setene i mercedesen skulle bli skitne, så derfor la de Kim i bagasjerommet. Der døde Kim. Han druknet i sitt eget spy. Jon og Reilly ville ringe til politiet å fortelle hva som hadde skjedd med en eneste gang. Men Axel var sjefen og sa at det skulle de ikke gjøre. De la Kim på isen ved havet, og når isen smeltet forsvant Kim ned i havet. 

Flere måneder senere fant politiet liket til Kim. Det hadde kommet flytende til land. Boken fortsetter med at 2 politimenn i hovedsak etterforsker både Kim's og Jon's død. 

Spenningskurven bygger seg opp ganske så sent i boken. Nemlig når Axel tvinger med seg Reilly på hyttetur. De drar opp til hytten ved dødvannet. Reilly er begynt å bli redd for Axel, og derfor har han med seg en revolver. Utover kvelden på hytten stiger virkelig spenningen. Når Reilly har lagt seg, kommer Axel inn på rommet opptil flere ganger. Hver gang sier han bare noen få ord også går han ut igjen. Når det snart er morgen, men ennå mørkt våkner Reilly brått. Han tror at Axel står inne på rommet hans i et hjørne med en kniv. Men når han går for å sjekke er det ingen der. Deretter går han til Axel sitt rom, Reilly har revolveren i hånden. Axel angriper Reilly bakfra og slenger han i gulvet. Han griper tak rundt halsen på Reilly og det er så vidt at Reilly får puste. "Har du tenkt å drepe meg?" roper Axel til Reilly. Dette ender med at Reilly tar med seg katten sin og drar hjem. Han får haiket med en trailer. 

Senere drar Axel hjem til Reilly. Reilly sitter da å skriver et tilståelsesbrev som han skal sende til politiet. Han orker ikke å bære på hemmeligheten lengre. Når Axel ser hva Reilly har skrevet klikker han helt. Han tar tak i kattungen til Reilly og hiver den ut vinduet, slik at den dør. Deretter drikker Axel konjakken til Reilly. Det Axel ikke viste var at Reilly hadde pakket dop i konjakken. Axel drar inn på badet og Reilly hører et voldsomt rabalder. Men han gidder ikke å gå og hjelpe Axel. Axel dør, og Reilly drar til politiet og tilstår. Han blir buret inne. 

Jeg vil anbefale denne boken for de som liker spenningsbøker og "politibøker". Man får ikke vite hemmeligheten som Axel, Reilly og Jon bærer på før helt i slutten av boken. Dette gjorde at jeg kom opp med mange forskjellige teorier mens jeg leste. Det likte jeg veldig godt med boken, nemlig å prøve å tenke seg frem til hva det er som har skjedd. 

Jeg gir boken terningkast 4 fordi jeg syns den var spennende, men ikke fullt så interessant. 

Den onde viljen

Hei igjen!

Jeg har nå begynt å lese boken den onde viljen, skrevet av den norske krimforfatteren Karin Fossum.

Denne boken starter med en miljøskildring. Forfatteren skildrer naturen ved Dødvannet.

Perspektivet er 3.person – allvitende. Man blir kjent med hovedpersonen, Jon Moreno, ved at kompisen hans Axel Frimann spør han et spørsmål og dermed blir handlingen flyttet til Jon. Han blir beskrevet som en veldig nervøs person som lider av angst. Han prøver å fortelle seg selv at vennene hans bare vil det beste for han, men på grunn av angsten og all medisineringen virker Jon litt usikker på alt og alle. Mest av alt, usikker på seg selv.

Det er 2 viktige bipersoner i denne fortellingen. Axel Frimann er en av de. Man blir introdusert til Axel ved at han står og kikker ut av vinduet og er i sine egne tanker. Han virker rastløs og har lyst til å finne på noe. Det virker også som om at han føler et stort ansvar for Jon, og vil at han skal ha det bra. Han vil gjøre det beste for han, og hjelpe han så godt han kan med angsten. Axel virker som en ganske avslappet, men samtidig eventyrlysten person. Den andre viktige bipersonen heter Phillip Reilly. Reilly (som han blir kalt), blir det ikke sagt så veldig mye om i starten. Man blir introdusert til Reilly ved at han sitter i en stol og leser i en bok. Han har langt hår og grå øyne. Han virker som en veldig hjelpsom person, men ikke like eventyrlysten og frampå som Axel.

Jeg får inntrykk av at miljøet utspiller seg i vår tid. Handlingen foregår i Norge ved Dødvannet.  

Slik ser boken ut :-) 

Ferdiglest

ENDELIG fikk jeg tid til å sette meg ned, og lese ferdig boken min. De siste ukene har vært mer enn travle, så lesing har det dessverre ikke blitt tid til. Ikke før nå:)

Ca. halvveis i boken får man vite at Christoffer oftere og oftere, kommer på skolen, eller til besteforeldrene med nye sår og blåmerker. Både lærerne og besteforeldrene spør han flere ganger om hva som har skjedd. Men det er alltid det samme svaret. I boken er det skrevet at skoleassistenten som Christoffer hadde et godt forhold til, prøver å få han til å fortelle hvor det er han pådrar seg alle disse skadene, deretter skriver forfatteren at, «Det er det samme refrenget uansett hvilken innfallsvinkel hun bruker: -Husker ikke. Vet ikke.». Og ofte svarer han også, «Det skjønner du nok sjøl.» som svar på hvordan han har pådratt seg så mange skader. Besteforeldrene, skoleassistenten og lærerne tenker jo selvfølgelig sitt. Kan det være at noen utsetter Christoffer for disse skadene? Men alle blir holdt igjen av sin egen tvil. Ingen varsler barnevernet. De føler at noe er galt, men er ikke helt sikre. Det er det som stopper dem. Dessverre.

Den 2.februar.2005 våknet ikke Christoffer. Han var fulldekket i blåmerker og sår.

I slutten av boken står det om hvilke straffer stefaren og moren fikk utdelt, men jeg velger å ikke skrive det her, for jeg syns ikke det er det viktige her.

Etter å ha lest ferdig denne boken sitter jeg igjen med utrolig mange rare og ekle følelser i kroppen. Å sette ord på disse følelsene er vanskelig. Hvordan kan en mann, utsette en liten gutt på 8 år for dødelig vold, og deretter uttale at han er glad i gutten? Hva er det som ikke stemmer i hodet til denne mannen? Mannen hadde ingen registrerte diagnoser. Ingenting. Han var en helt vanlig mann, som (ifølge han selv) hadde hatt en hard oppvekst. Min tolkning av denne mannen er at han hadde helt ekstreme behov for å ha kontroll. Han skulle være sjefen. Alltid. Hvis noe ikke gikk hans vei, da ble han sint. Og som jeg skrev i forrige innlegg; hvis Christoffer satt i fanget til moren, eller gjorde noe med moren uten at stefaren var med, ble han sjalu.

Jeg har hørt andre som virkelig har hatt problemer med å komme seg gjennom denne boken. At de har begynt å gråte, blitt kvalm osv. Dette merket ikke jeg noe til, men det er vel fordi folk er forskjellige. Boken ga meg i alle fall et veldig sterkt inntrykk.

Jeg anbefaler faktisk alle å lese denne boken. Jeg tror at hvis flere leser denne, kan det føre til at barnevernet kanskje blir varslet i tide, neste gang noe slikt skjer. Man har en plikt til å ta kontakt med barnevernet, hvis man har mistanker om at noe ikke er slikt det skal. Men kanskje mange ikke tør, eller ikke vet hva de skal se etter. Ved å lese denne boken kan man forstå de verst tenkelige konsekvensene ved å ikke si ifra. Hadde noen turt å meldt fra til barnevernet om Christoffer, er det stor sannsynlighet for at han hadde levd den dag i dag.

Til slutt vil jeg spørre mine lesere et spørsmål.. Hadde du turt å ringe barnevernet, og sagt i fra?

Bildekilde: http://fokusert.com/?p=24217 (03.12.2014)

Halvveis

Nå har jeg kommet ca. halvveis i boken jeg leser og fant ut at det var på tide med et nytt innlegg. Denne boken gir virkelig et inntrykk på meg. Ved å lese denne boken skjønner jeg hvor lett mennesker kan påvirke andre mennesker.

I boken blir man kjent med en familie som bor på en gård i Kodal. Christoffer og moren og faren hans bor i et eget hus, ikke langt unna bestemor og bestefar. Oldeforeldrene til Christoffer bor heller ikke langt unna. De lever som en stor og lykkelig familie. Christoffer har foreldre som elsker han over alt på jord. Han er også ofte til besteforeldrene i nabohuset. Her trives han veldig godt! Christoffer virker som en utrolig glad gutt med masse energi. Dette varer ikke så altfor lenge.. Christoffer blir etterhvert mer vilter. Han klarer ikke å beherske sitt eget sinn og det blir problemer i barnehagen. Samtidig skilles moren og faren til Christoffer og faren flytter til byen. Kort tid etter bruddet mellom moren og faren, finner moren seg en ny kjæreste. Og bare etter noen få uker flytter han inn hos moren. Når man leser denne boken, merker man veldig lett at denne "nye faren" til Christoffer ikke er helt god i hodet..  Etter en stund får Christoffer diagnosen ADHD og får medisiner for det. Jeg personlig syns at det virker som om at moren og stefaren bare bruker medisinene for å hjelpe Christoffer. De gjør ikke noe selv. Prøver ikke å snakke med han om den viltre oppførselen eller noen ting. Christoffer har problemer med å sovne om kveldene. Dette fører til at legene bare skriver ut enda mer medisin til Christoffer. Men når Christoffer er hos besteforeldrene, går leggingen alltid lett. Som regel sovner Christoffer med en gang, og hvis han ikke gjør det synger mormor, eller leser og da sovner han. Ingen sinneutbrudd slik som hjemme. Nå har moren fått full foreldrerett for Christoffer og faren får ikke lenger se sin egen sønn. Stefaren er utrolig streng med Christoffer og blir sjalu, hvis Christoffer for eksempel sitter i fanget til moren eller spiller spill med moren, uten at stefaren er med.

Dit jeg er kommet nå i boken har mormoren nettopp sett de første blåmerkene til Christoffer. Hun spør hvor han har fått de, men han sier at han ikke husker helt. Dette gjør mormoren litt mistenksom siden Christoffer aldri har hatt problemer med hukommelsen før. Men hun velger å se forbi det. Han er jo en vilter gutt, så at han får noen blåmerker er kanskje ikke så rart.

Jeg gleder meg veldig til å fullføre boken, for så langt har den virkelig ikke skuffet!

Jeg tenker nok du skjønner det sjøl

Hei og velkommen til min blogg! Vi har fått en oppgave på skolen om å lese en bok og å skrive blogg om den, så da er det bare å sette i gang. Jeg har ikke peiling på hvordan man skriver blogg, og er heller ikke glad i å lese bøker, så vi får se hvordan dette går.  

Når jeg fortalte moren min at vi skulle lage bok blogg så anbefalte hun meg å lese denne boken. Hun har lest den selv og syns den var veldig sterk og rørende. Jeg er personlig ikke noen fan av oppdiktede fortellinger, så en historie om noe som faktisk har skjedd, var egentlig midt i blinken for meg.

Boken jeg har valgt å lese er skrevet av forfatteren Jon Gangdal. Jon Gangdal har skrevet mange bøker om mennesker som har utfordret livets til dets ytterste grenser. Boken jeg skal lese heter "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl". Boken handler om Christoffer Gjerstad Kihle som bare ble åtte år. 4 år etter at han døde ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. 

Jeg er enda ikke begynt å lese boken, men ser frem til å begynne å lese den straks:-)

- Eirin