Ferdiglest

ENDELIG fikk jeg tid til å sette meg ned, og lese ferdig boken min. De siste ukene har vært mer enn travle, så lesing har det dessverre ikke blitt tid til. Ikke før nå:)

Ca. halvveis i boken får man vite at Christoffer oftere og oftere, kommer på skolen, eller til besteforeldrene med nye sår og blåmerker. Både lærerne og besteforeldrene spør han flere ganger om hva som har skjedd. Men det er alltid det samme svaret. I boken er det skrevet at skoleassistenten som Christoffer hadde et godt forhold til, prøver å få han til å fortelle hvor det er han pådrar seg alle disse skadene, deretter skriver forfatteren at, «Det er det samme refrenget uansett hvilken innfallsvinkel hun bruker: -Husker ikke. Vet ikke.». Og ofte svarer han også, «Det skjønner du nok sjøl.» som svar på hvordan han har pådratt seg så mange skader. Besteforeldrene, skoleassistenten og lærerne tenker jo selvfølgelig sitt. Kan det være at noen utsetter Christoffer for disse skadene? Men alle blir holdt igjen av sin egen tvil. Ingen varsler barnevernet. De føler at noe er galt, men er ikke helt sikre. Det er det som stopper dem. Dessverre.

Den 2.februar.2005 våknet ikke Christoffer. Han var fulldekket i blåmerker og sår.

I slutten av boken står det om hvilke straffer stefaren og moren fikk utdelt, men jeg velger å ikke skrive det her, for jeg syns ikke det er det viktige her.

Etter å ha lest ferdig denne boken sitter jeg igjen med utrolig mange rare og ekle følelser i kroppen. Å sette ord på disse følelsene er vanskelig. Hvordan kan en mann, utsette en liten gutt på 8 år for dødelig vold, og deretter uttale at han er glad i gutten? Hva er det som ikke stemmer i hodet til denne mannen? Mannen hadde ingen registrerte diagnoser. Ingenting. Han var en helt vanlig mann, som (ifølge han selv) hadde hatt en hard oppvekst. Min tolkning av denne mannen er at han hadde helt ekstreme behov for å ha kontroll. Han skulle være sjefen. Alltid. Hvis noe ikke gikk hans vei, da ble han sint. Og som jeg skrev i forrige innlegg; hvis Christoffer satt i fanget til moren, eller gjorde noe med moren uten at stefaren var med, ble han sjalu.

Jeg har hørt andre som virkelig har hatt problemer med å komme seg gjennom denne boken. At de har begynt å gråte, blitt kvalm osv. Dette merket ikke jeg noe til, men det er vel fordi folk er forskjellige. Boken ga meg i alle fall et veldig sterkt inntrykk.

Jeg anbefaler faktisk alle å lese denne boken. Jeg tror at hvis flere leser denne, kan det føre til at barnevernet kanskje blir varslet i tide, neste gang noe slikt skjer. Man har en plikt til å ta kontakt med barnevernet, hvis man har mistanker om at noe ikke er slikt det skal. Men kanskje mange ikke tør, eller ikke vet hva de skal se etter. Ved å lese denne boken kan man forstå de verst tenkelige konsekvensene ved å ikke si ifra. Hadde noen turt å meldt fra til barnevernet om Christoffer, er det stor sannsynlighet for at han hadde levd den dag i dag.

Til slutt vil jeg spørre mine lesere et spørsmål.. Hadde du turt å ringe barnevernet, og sagt i fra?

Bildekilde: http://fokusert.com/?p=24217 (03.12.2014)

Halvveis

Nå har jeg kommet ca. halvveis i boken jeg leser og fant ut at det var på tide med et nytt innlegg. Denne boken gir virkelig et inntrykk på meg. Ved å lese denne boken skjønner jeg hvor lett mennesker kan påvirke andre mennesker.

I boken blir man kjent med en familie som bor på en gård i Kodal. Christoffer og moren og faren hans bor i et eget hus, ikke langt unna bestemor og bestefar. Oldeforeldrene til Christoffer bor heller ikke langt unna. De lever som en stor og lykkelig familie. Christoffer har foreldre som elsker han over alt på jord. Han er også ofte til besteforeldrene i nabohuset. Her trives han veldig godt! Christoffer virker som en utrolig glad gutt med masse energi. Dette varer ikke så altfor lenge.. Christoffer blir etterhvert mer vilter. Han klarer ikke å beherske sitt eget sinn og det blir problemer i barnehagen. Samtidig skilles moren og faren til Christoffer og faren flytter til byen. Kort tid etter bruddet mellom moren og faren, finner moren seg en ny kjæreste. Og bare etter noen få uker flytter han inn hos moren. Når man leser denne boken, merker man veldig lett at denne "nye faren" til Christoffer ikke er helt god i hodet..  Etter en stund får Christoffer diagnosen ADHD og får medisiner for det. Jeg personlig syns at det virker som om at moren og stefaren bare bruker medisinene for å hjelpe Christoffer. De gjør ikke noe selv. Prøver ikke å snakke med han om den viltre oppførselen eller noen ting. Christoffer har problemer med å sovne om kveldene. Dette fører til at legene bare skriver ut enda mer medisin til Christoffer. Men når Christoffer er hos besteforeldrene, går leggingen alltid lett. Som regel sovner Christoffer med en gang, og hvis han ikke gjør det synger mormor, eller leser og da sovner han. Ingen sinneutbrudd slik som hjemme. Nå har moren fått full foreldrerett for Christoffer og faren får ikke lenger se sin egen sønn. Stefaren er utrolig streng med Christoffer og blir sjalu, hvis Christoffer for eksempel sitter i fanget til moren eller spiller spill med moren, uten at stefaren er med.

Dit jeg er kommet nå i boken har mormoren nettopp sett de første blåmerkene til Christoffer. Hun spør hvor han har fått de, men han sier at han ikke husker helt. Dette gjør mormoren litt mistenksom siden Christoffer aldri har hatt problemer med hukommelsen før. Men hun velger å se forbi det. Han er jo en vilter gutt, så at han får noen blåmerker er kanskje ikke så rart.

Jeg gleder meg veldig til å fullføre boken, for så langt har den virkelig ikke skuffet!

Jeg tenker nok du skjønner det sjøl

Hei og velkommen til min blogg! Vi har fått en oppgave på skolen om å lese en bok og å skrive blogg om den, så da er det bare å sette i gang. Jeg har ikke peiling på hvordan man skriver blogg, og er heller ikke glad i å lese bøker, så vi får se hvordan dette går.  

Når jeg fortalte moren min at vi skulle lage bok blogg så anbefalte hun meg å lese denne boken. Hun har lest den selv og syns den var veldig sterk og rørende. Jeg er personlig ikke noen fan av oppdiktede fortellinger, så en historie om noe som faktisk har skjedd, var egentlig midt i blinken for meg.

Boken jeg har valgt å lese er skrevet av forfatteren Jon Gangdal. Jon Gangdal har skrevet mange bøker om mennesker som har utfordret livets til dets ytterste grenser. Boken jeg skal lese heter "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl". Boken handler om Christoffer Gjerstad Kihle som bare ble åtte år. 4 år etter at han døde ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. 

Jeg er enda ikke begynt å lese boken, men ser frem til å begynne å lese den straks:-)

- Eirin